Montessoripedagogikk

Maria Montessoris pedagogiske idé

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Maria Montessori så på de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse ble lagt. Derfor er montessoribarnehagen en så sentral del av montessoripedagogikken. Her skal barnet både få rom til å være selvstendig og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet. Den voksnes rolle er å veilede og tilrettelegge, og gi barnet rom til å prøve og feile. «Hjelp meg å gjøre det selv» er et mye brukt sitat fra Maria Montessori. Nettopp fordi det sier så mye om det vi ønsker å gjøre.

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

Classes Image

Utviklingstrinn

De fire utviklingstrinnene er Montessoris teori om helhetlig utvikling av mennesket, innenfor både sansemotoriske utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling.

Utviklingstrinnene består av to trinn som hører til barndommen og to som er tilknyttet forberedelsen til voksenlivet. Trinnene følger 6 års sykluser: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18 – 24 år.

De første tre årene i en slik syklus tilegner barnet seg hovedsakelig ny kunnskap, mens de siste tre årene går til finpuss av kunnskapen og fordypning. Derfor snakker vi om aldersgruppene 0 til 3, 3 til 6, 6 til 9 og 9 til 12 og så videre i montessoripedagogikken.

Les også: De fire utviklingstrinnene

0 – 6 år

Det første utviklingstrinnet

I det første utviklingstrinnet har barnet en mental kraft som er helt ulik fra dets mentale evner senere i livet. Montessori kalte denne kraften for det absorberende sinn. I denne perioden av livet lærer barnet ikke på en bevisst måte, men absorberer inntrykk fra omgivelsene sine. Utviklingen av barnets fysiske og intellektuelle evner og ferdigheter simpelthen skjer mens barnet lever blant andre mennesker. Det lille barnet lærer for sin egen skyld og er drevet av indre motivasjon. Montessoripedagogens oppgave er å forberede miljøet og gjennom dette sørge for at barnet har tilgang til de tingene og den kunnskapen det trenger for å fungere i denne verden.

Det viktigste aspektet i denne sammenhengen er at barnet må få lov til å samle erfaringer og gjøre oppdagelser på egenhånd. Det kan ikke lære gjennom andre, bare ved å erfare selv. Barnets streben etter selvstendighet er svært fremtredende i småbarnsalderen og trenger å bli støttet og respektert.

Classes Image
Classes Image
6 – 12 år

Det andre utviklingstrinnet

I løpet av dette utviklingstrinnet i alderen 6-12 vendes barnets energi mot nye konstruksjoner og nye oppgaver. Barnet begynner gradvis å distansere seg fra familien og vende energien mot deltagelse i samfunnet. Det er mye som skal læres for å kunne bidra som et unikt individ med å bygge et godt fungerende fellesskap.

Dette innebærer en utvidelse av grensene for utforskning, både fysisk, intellektuelt, følelsesmessig, sosial og moralsk. For å gjøre dette, må måten som selve hjernen fungerer på endre seg.  I montessoripedagogikken kaller vi dette utviklingen av det resonnerende sinnet og forestillingsevnen.

Barna gir oss tydelige tegn om at de er klare for denne utvidelsen av utforskningsaktivitet. Kroppen er i en vekstfase og den er sterk og stabil. Melketennene blir byttet ut med voksne tenner.  Barnet er mer utadvendt, opptatt av verden og mennesker utenfor familien. Nysgjerrigheten retter seg mot en virkelighet som ikke alltid er tilgjengelig for sansene, mot ideer, fenomener, fortid, nåtid og fremtid, moralske spørsmål, og store spørsmål om meningen med livet.

12 – 18 år

Det tredje utviklingstrinnet

De første tre årene i dette utviklingstrinnet er det vi kjenner som montessoriungdomsskolen. I løpet av disse tre år trer den voksne frem med en idé om hvem han/hun er i forhold til resten av samfunnet. Maria Montessori ville skape en skole som svarte til ungdoms behov og som gav dem gode forutsetninger for livet som ventet dem etter skolen. Hun observerte at det å forstå samfunnets oppbygging og struktur er et av ungdommenes viktigste behov og hun ønsket at skolen skulle tilrettelegges på en slik måte at ungdommene fikk kunnskap om dette og om hvordan de selv kunne påvirke og medvirke.

I læreplanen for montessoriungdomsskolen har faget arbeid fått stor plass. Muligheten til praktisk arbeid er en stor del av det forberedte miljøet i montessoriungdomsskolen. I montessoriungdomsskolen vil studier og arbeid skje parallelt og ofte med flytende grenser.

Montessoriungdomsskolen følger vanlig eksamensordning slik at de offentlige kravene til dokumentasjon av den delen av ungdommenes kunnskaper som er nødvendig i forhold til opptak i videregående skoler ivaretas.

Det legges også mye vekt på bærekraftig utvikling og elevene skal bruke mye tid til å tenke på hvordan mennesker skal kunne tilfredsstille grunnleggende behov uten å ødelegge for framtida.

Teacher Photo

Det forberedte miljø

I montessoripedagogikken snakker vi om det forberedte miljøet. Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Det handler både om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, men også om det som skjer i miljøet. Et forberedt miljø er et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter.

Hvert utviklingstrinn krever et forberedt miljø tilpasset barnets behov og egenskaper. Disse miljøene må derfor også endres etter hvert som barna blir eldre. Å gi barna som er på et nytt trinn det samme miljøet som var riktig for det forrige trinnet er å hindre utvikling.

Selv om de forberedte miljøene er ulike for de ulike trinnene og «hjelp til livets utfoldelse» betyr forskjellige typer hjelp til de ulike alderstrinnene, ser man noen røde tråder. En rød tråd er balansen mellom selvstendighet og gjensidig avhengighet og tilpasning. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis. En annen rød tråd er behovet for og trangen til arbeid, innsats og aktivitet i læring. Mennesker trenger å gi av seg selv, gjøre maksimum innsats for å få mest mulig ut­bytte av en hvilken som helst situasjon. Det forberedte miljøet tar aldri bort nødvendige utfordringer, bare unød­vendige hindringer.

En tredje rød tråd er en urokkelig tro på menneskets po­tensial. Maria Montessori følte virkelig at det var mulig å «educate the human potential».

Den forberedte voksne

Pedagogen skaper et forberedt miljø som er tilpasset barnas utviklingsmessige behov. Barna blir presentert for og kan velge i et rikt utvalg av læringsaktiviteter som vekker interesse, nysgjerrighet og lærelyst.

De voksne på avdelingen har ansvar for at alle barna har en trygg, forutsigbar og meningsfull hverdag i barnehagen. De skal stimulere barnets helhetlige utvikling gjennom å gi dem mulighet til å utvikle sin personlighet. Pedagogen veileder hvert enkelt barn basert på observasjoner av barnet. Observasjonene viser pedagogen hvor i sin utvikling barnet er og hvilke stimuli det trenger for å gå videre. Samtidig formidler hun eller han indirekte og direkte at samhold og samarbeid er viktige ingredienser i ethvert menneskes liv.

Det legges stor vekt på at barnet får utvikle sin sosiale kompetanse. Respekt, toleranse og fredelig konfliktløsning er nøkkelord for det sosiale miljøet i montessoribarnehagen. Pedagogenes fremste oppgave er å bidra til at barna utvikler seg til selvstendige individer som har tro på seg selv, kan anvende et velutviklet ordforråd og har en trygg forankring i sin kultur. Slik kan barnehagen bidra til at morgendagens verdensborgere har en forståelse for at vi er gjensidig avhengig av hverandre, er respektfulle og tolerante, går inn for en bærekraftig utvikling og er seg sitt ansvar som menneske bevisst.

Voksenrollen må også forandre seg med de forskjellige trinnene, ettersom hjelp til utvikling innebærer en gradvis overføring av ansvar fra den voksne til barnet. Den voksne er en veiviser, men trenger også å vite hvordan man skal unngå å bli en hindring ved å gi unødvendig hjelp.

Aldersblandede grupper

Aldersblandede grupper er en viktig del av montessoripedagogikken. Barn utvikles sosialt gjennom å være sammen med andre barn i ulike aldre. Aldersblanding fører til at det skjer en spontan utveksling av kunnskap mellom yngre og eldre barn. De yngre barna får strekke seg mot de eldre barna, og de eldre barna vokser på å vise de yngre hva de kan. Samtidig får de repetert stoffet på egne premisser. Vennskap oppmuntres på tvers av alder og normen blir samarbeid i stedet for konkurranse. Montessoribarnehager og -skoler har alltid aldersblandede grupper. Ved å se på og samarbeide med eldre og yngre barn, opparbeider barna gode samarbeidsegenskaper og får mulighet til å ha ulike roller.

Frihet og ansvar

Et av grunnprinsippene i Montessoripedagogikken er frihet under ansvar. Barnet utvikler sine evner til å bli praktisk og intellektuelt selvstendig gjennom å lære ferdigheter og få mulighet til å ta valg. Barna får anledning til å ta ansvar for den friheten som passer seg for den gjeldende aldersgruppen og innenfor tydelige grenser. Friheten som blir gitt er en respons på barnets utviklingsbehov der det er de voksnes oppgave å begrense valgfriheten utfra barnets utviklingsnivå. Denne friheten innebærer:

– Valgfrihet: Barnet velger selv hva det vil jobbe med, når og hvor lenge. Alt materiell er derfor tilgjengelig for barnet til en hver tid ved å stå på hyller som er tilpasset barnegruppens høyde. På denne måten lærer også barnet å vente på tur. Hvis materiellet eller utstyret er opptatt, må barnet finne noe annet å gjøre inntil det er ledig.

– Frihet til å repetere: Barnet står fritt til å gjenta en aktivitet så lenge det ønsker.

– Frihet til å arbeide: Det forberedte miljøet skal inneholde det nødvendige utstyret og materiellet barnet trenger for å ha friheten til å selvstendig kunne utføre aktiviteter som oppleves meningsfullt.

– Frihet til å kommunisere: Barna skal gjennom hele barnehagedagen oppleve at det det står fritt til å kommunisere og snakke med hverandre. Dette er naturlig integrert i hverdagen for å utvikle deres språk og kommunikasjonsevne.

Frihet innebærer altså ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig meningsfull aktivitet, utvikling og vekst. Barnet får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Det settes faste grenser mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover en annens frihet eller ting i omgivelsene.

Montessoripedagogikken bygger på en ufravikelig tro på barnets indre vilje til å lære og utvikle seg. Maria Montessori oppdaget at den beste måten å oppnå «disiplin» på, var gjennom å gi barna frihet. Når barn finner en meningsfull aktivitet, blir de roligere og en spontan arbeidsglede vokser frem. Barn som er fordypet i indre motivert aktivitet, skaper ikke bråk og uro.

Les også: Frihet og ansvar i et forberedt miljø

Montessorimateriellet

Når man kommer inn i et montessorigrupperom, legger man raskt merke til montessorimateriellet som befinner seg i hyllene. Maria Montessori utviklet dette materiellet gjennom mange års arbeid med barn. Alt materiellet i barnehagen har en funksjon for barnets utvikling og det bygges på hverandre. Montessori var opptatt av at materiellet skulle være selvregulerende. Med dette mente hun at barnet selv ser om de har gjort det «riktig»- de trenger ikke bekreftelse fra omgivelsene men blir mer opptatt av egen mestringsfølelse. Alt montessorimateriell er også kjønnsnøytralt. Uten kjønnsstereotypisk leketøy som dukker og biler engasjerer barna seg helt naturlig i alle typer arbeid alene eller sammen med andre.

Materiellet kan deles i ulike fagområder:

Praktisk hverdagsaktiviteter

Med praktiske hverdagsaktiviteter menes alle de aktiviteter som setter barnet i stand til å ta del i hverdagen sin – både i barnehagen og hjemme. Det er aktiviteter som strekker seg fra det enkle, som å helle og øse, til det mer komplekse, som å vaske kluter, pusse speil eller tilberede et måltid. Gjennom dette arbeidet styrkes selvfølelsen fordi barna kan bidra til sin egen og gruppens velvære. Barna blir mer selvstendige og koordinasjonen og konsentrasjonen utvikles. Aktiviteten er tilpasset barnas alder og redskapene er i barnestørrelse. Alle praktiske hverdagsaktiviteter må appellere til barna og oppleves som meningsfylte. Praktiske hverdagsaktiviteter finner man både i småbarnsavdelingen og hos de eldre barna.

Sensorisk materiell

Sansene – syn, hørsel, følelse, smak og lukt – er våre kontaktpunkter med omgivelsene. Med våre sanser oppfatter og systematiserer vi alle inntrykk. Etter at barna har blitt kjent med verden gjennom sine sanser i løpet av de første tre leveårene, skjerpes deres sanser ytterligere gjennom arbeid med det sensoriske materiellet. Materiellet støtter barnets utviklingsmessige behov på en naturlig måte. Det hjelper barnet til å få struktur på sine kunnskaper og gi det nye erfaringer. Materiellet innbyr til bevegelse, aktivitet og repetisjon. Det er aktiviteten og bevegelsen som fanger barnets nysgjerrighet. Gjennom håndens aktivitet utvikles hjernen, og barnet lærer mer om detaljene i sin verden. Arbeidet med det sansetrenende materiellet er en forberedelse til matematikk, skriving, lesing, kulturemner og naturvitenskap. Her vises barnet hvordan man finner likheter og ulikheter, hvordan man lager sekvenser og par, sortering, sammenligning og observasjon. Materiellet hjelper barnet å forstå begreper og utvider ordforrådet med spennende ord som pentagon, nyreformet blad eller navn på kontinentene.

Det sansetrenede materiellet er delt inn i ulike grupper: materiell for syn, hørsel, lukt, smak, taktil, temperatur, vekt, kinestetisk og stereognostisk sans. Aktivitetene presenteres etter vanskelighetsgrad, men barnet står fritt til å bruke alt materiell som det har blitt presentert for uten noen form for rekkefølge. Hvert materiell har en rekke anvendelsesmåter: presentasjonen som viser hvordan man bruker materiellet, aktiviteter som viser andre aspekter av det samme materiellet (for eksempel gradering), trestegs-leksjonen som gir barnet navn og begreper, og hukommelsesleker. Disse vises barnet over en periode, basert på lærerens observasjoner. Til slutt kjenner barnet materiellet så godt at det begynner å gjøre egne oppdagelser og trekker konklusjoner tilbake til sin omverden.

Språkmateriell

Barnehagen skal ha et rikt språkmiljø der alle voksne er seg bevisste at de er språklige forbilder og der enhver anledning for samtale, begrepslæring, lek med språk og utforskning av muntlig og skriftlig språk bør bli benyttet. I montessoribarnehagen arbeider man svært bevisst i forhold til barnas språk. Navn og nyanserte begreper brukes hele tiden, man setter ord på ting og daglige hendelser, og barna opplever å bli lyttet til og å være en del av en samtale. I småbarnsavdelingene hjelper vi barna å bygge opp sitt muntlige språk, slik at det blir et effektivt middel for kommunikasjon der barna kan gi uttrykk for tanker og følelser. I storbarnsavdelingene støtter vi barns trang til å samle begreper og videreutvikle språklige ferdigheter, samtidig som barna blir kjent med skriftspråk. Aktiviteter med bokstaver, lesing og skriving er en naturlig del av barnets verden.

Før barnet begynner med den egentlige skrivingen, har de lekt ulike lydleker for å bli bevisst på språklydene. Praktiske og sensoriske aktiviteter samt aktiviteter med forming og design forbereder hånden og sinnet for skriving. Deretter arbeider barna med sandpapirbokstavene og lærer seg bokstavenes form og lyd. Inntrykket av bokstaven blir lagret både auditivt, visuelt og taktilt i barnets hukommelse. Barna bygger ord ved hjelp av det bevegelige alfabetet med løse bokstaver lenge før de kan skrive ord med blyant. Skriving kommer før lesing i barnets naturlige utvikling og barna kan ofte ikke lese ordene de selv har skrevet før etter en stund. Likevel kan de være kreative med skriftspråket og gjøre tankene sine synlige.

Alt lesemateriellet er bygget opp i etapper slik at barna møter lydrette ord før det blir kjent med alle unntakene i vårt skriftspråk. Barna leser ordkort og plasserer dem først ved gjenstander, og deretter ved bilder. Det er mange aktiviteter og anledninger i miljøet for skriftliggjøring og lesing.

Når barna kan lese, gjør de seg også kjent med strukturen i språket. Grammatikk, ordstudier og setningsanalyse er alltid forbundet med aktivitet og konkreter, slik at selv grammatikk blir levende.

Matematikkmateriell

Alle mennesker har et matematisk sinn som kommer til uttrykk gjennom interessen for tall og telling, former og dimensjoner og for presisjon og jakten på sammenhenger. De minste barna opplever matematikk i hverdagen gjennom for eksempel dekking av bord, aktiviteter med én til én-korrespondanse, sanger, rim og regler.

For de eldre barna er matematikk et omfattende emne. Barna i en montessoribarnehage har fått kontakt med matematikk på både indirekte og direkte måter gjennom de praktiske hverdagsaktivitetene og det sansetrenende materiellet. De har fått erfaring med lengder, volum, vekt, kuber, prismer, sylindre osv.

Det første matematikkmateriellet er således en fortsettelse av sansemateriellet og er laget for at barna selv skal kunne oppdage matematiske mønstre og lover, slik at de skal kunne arbeide mer abstrakt med matematikk på et senere tidspunkt.

Kultur og natur

Gjennom arbeidet med praktiske hverdagsaktiviteter, sensorisk materiell, språk og matematikk gis barnet nøklene til vår menneskelige kultur og historie. Dette gir barnet en solid forankring i verden, og muliggjør videre utforskning i kulturfagene biologi, geografi, vitenskap, kunst og musikk.

Montessoripedagogikk har et økologisk syn på livet, og det legges stor vekt på å formidle hvordan alt på jorden er forbundet med hverandre til barna. Gjensidig avhengighet og bærekraftig utvikling levendegjøres og undersøkes på mange ulike måter. Kulturfagene er ikke løsrevne fagområder, men en del av den store helheten. Vi undersøker verden med undring, oppdagerglede og respekt. Vi verdsetter og fostrer alt levende; både mennesker, dyr og planter, og hjelper barna å forstå at de også er en del av en større helhet.

Gjennom fortellinger, fysikkeksperimenter, kartpuslespill, lesemateriell, hagearbeid og mange andre aktiviteter viser vi barnet både direkte og indirekte at alt har en mening og at alt følger en plan. Ingenting eksisterer bare for seg selv, alt er en del av en sammenheng. Vi hjelper barna å oppdage den forunderlige harmonien og forutsigbarheten som holder naturen i balanse. Slik nærer vi kjærlighet til livet og følelsen av ansvar.

Barnehagen gir også barna mulighet til å oppleve kunst og kultur. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser og skal få nøkler til selv å uttrykke seg estetisk. Gjennom rike erfaringer med kunst, musikk, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med, og tilhørighet til, kulturelle uttrykksformer.

Kropp, bevegelse og helse

Små barn er nesten kontinuerlig i bevegelse for å lære seg å koordinere og beherske kroppen sin. De tilegner seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og vaner. Ved hjelp av sanseinntrykk og bevegelser skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. For de minste består den første sosiale kontakten ofte av kroppslige uttrykk og erfaringer. Kropp, aktivitet og helse er et overordnet fagområde, som finner sitt uttrykk gjennom mange ulike aktiviteter innenfor de ovennevnte fagområdene.

Det forberedte miljøet i montessoribarnehagen legger til rette for frie og varierte bevegelser, både inne og ute, for at barna skal kunne videreutvikle både fin- og grovmotorikk. Materiellet innbyr til motorisk aktivitet både i hvordan det er laget og hvordan vi bruker det. Noen aktiviteter er spesielt utarbeidet for å gi barna anledning til å videreutvikle balanse og kroppsbeherskelse. Utemiljøet innbyr til variert bruk av kroppen til alle årstider og de voksne er bevisste rollemodeller.